Søk i bloggen

Saturday, January 28, 2017

Klimakamp for alle

Dette innlegget sto på trykk i Klassekampen fredag 27. januar under vignetten Naturligvis. 




Vi bør være strategiske når vi snakker om klima i lunsjpausen.

Klimaendringene treffer de fattigste landene hardest. Det blir tørke i sørlige strøk, og det rammer allerede sårbare næringer hardt. Bangladesh oversvømmes mer enn tidligere, fattige land mister det lille de har, infrastruktur går tapt og matsikkerheten svekkes. Følgelig handler mye av retorikken om venstresidas klimatiltak om å begrense skaden i andre deler av verden, og å omfordele både ansvar, rikdom og byrder.
    Men klimasaken handler om så mye mer. Vi gjentar igjen og igjen at det er vår tids viktigste utfordring. Alle never må bidra. Men enkelte rynker på nesen av at noen regner på bunnlinjen. At velbemidlede villabeboere heller avkarboniserer investeringene de har plassert i fond enn å begynne å ta bussen. De må ta bussen også.

Min påstand er at det neserynket har vi ikke råd til. I tillegg til solidaritet med verden har klimasaken budskap som appellerer til alle politiske retninger, og det vil tjene oss vel å argumentere på riktig måte i møte med ulike folk. Vi skylder fremtiden å sette til side våre ulikheter for å få alle med.
 
For alle kjenner vi en. En oppegående type som ikke er overbevist om at disse klimagreiene blir håndtert slik de burde. Fornybar energi kan ikke presses frem av staten, men tar over når markedet tar oss dit. Og dessuten er det ikke lønnsomt å legge ned oljeindustrien. Det er lett å bli oppgitt: Det handler jo ikke om oljeindustriens lønnsomhet — det handler om å redde kloden! Da får det koste hva det koste vil. Men enkelte lar seg ikke rikke av sånne argumenter.
    Den gamle løsningen var å bare pøse på med flere fakta om hvor ille det går, så ville de nok innse hvor viktig dette er og at ingen pris er for høy. Så enkelt er det nok ikke. Både høyresiden og venstresiden bryr seg (med noen ramaskrikende unntak). Ja, faktisk: Folk på den andre siden av det ideologiske spekteret fra den jevne leser av denne avisen bryr seg også om klimaendringene. Men med vår venstresideretorikk i bunnen finner vi lite å enes om.
    Vi på venstresiden må kanskje lære oss å støtte høyresidens tiltak i kampen, og å gi dem argumenter som appellerer til dem. En leksjon fra Effektiv Altruisme-bevegelsen kan være lur å ha i mente: Bill Gates’ fete lommebok redder flere liv enn en person som jobber for Leger Uten Grenser. Hvis vi kan få pengesterke og viljesterke folk fra høyresiden med på grønn omstilling, får det vidtrekkende konsekvenser. Det føles litt motsetningsfylt å oppfordre folk til å starte grønne bedrifter for å tjene penger heller enn for å redde verden, men faktum er at det hjelper. Det er viktigere at finansbaronen bryr seg om klimaendringene, enn at han gjør det på min måte.
 
Dem som vil gjøre noe for klimaet uten å gjøre personlige ofre, uten å lappe klær, forbruke mindre eller spise utgått mat, kan vi minne på at man kan velge firmaer som er opptatte av miljø. Har de masse penger til overs og ikke vil gi dem til Framtiden i våre hender, kan de investere i firmaer som jobber med fornybart. Dem som vil tyne mest mulig penger ut av olja før vi legger den ned, kan vi minne om at det fort blir for sent å være med på nye prosjekter hvis man ikke hiver seg med fra starten, slik CD-bransjen døde i møte med Spotify. Markedet har allerede bestemt seg. Markedet er med.
    Psykolog Dan Kahan forteller at identitet ofte er viktigere enn fakta når folk tar til seg informasjon. Vi samler evidens på identitets-sammenfallende måter heller enn sannhets-sammenfallende måter. Det påvirker hvilke fakta vi husker, og hva som vekker engasjement i oss.
Et talende eksempel  er en tråd på internettforumet Reddit om hvilke konservative verdier liberale hadde og motsatt. Mange konservative svarte at de brydde seg om klimaet, men de så det som en liberal (i amerikansk forstand) kampsak. Da blir det ikke så lett å ta det opp i middagsselskap.

Hvis du møter folk med andre politiske grunnholdninger enn deg selv, gjør du derfor lurt i å fremheve saker de vil bry seg om, heller enn å snakke om det du selv synes er viktig. Knip igjen om ateismen for å få med den religiøse på behovet for å forvalte kloden. Snakk om markedets kraft til din høyrevenn. Snakk om forurensning heller enn CO2 til klimaskeptikeren.
    Alle monner drar, som den velkjente regla går. Den gjelder også her. Men én nøtt sliter jeg fortsatt med, og jeg tar gjerne imot tips: Hva kan få med Carl I. Hagen?