Søk i bloggen

Saturday, December 03, 2016

Karbondietten

Denne teksten sto på trykk i Klassekampen 2. desember 2016, under vignetten Naturligvis.



Julebordsesongen er allerede over. Begynn med nyttårsforsettene nå.

Denne uken har klimabudsjett kun betydd en ting: Et grønt skatteskifte og en offensiv klimapolitikk som ble lovet av regjeringen både i samarbeidsavtalen og i fjorårets budsjettavtale, men som regjeringspartiene ikke har vært villige til å gi. Men utenfor høstens budsjettforhandlinger betyr klimabudsjett noe langt større. Du har sikkert hørt at situasjonen er alvorlig, forvirrende og kompleks, men vi har også fått et nytt verktøy til å gripe dagen an: En karbondiett. 

Foran oss står det en enorm kake som vi ikke kan spise. Jeg snakker naturligvis om alle karbonressursene vi har funnet på kloden og som vi har kjempelyst til å bruke opp, litt av vane og litt av komfort. Heldigvis er vi mennesker både tilpasningsdyktige og handlekraftige, når vi bare har god forståelse for virkemidlene. Så la oss grave ned kaka og løpe oss en tur. 

Som med et kaloriregnskap etter julebordsesongen, vet vi i verdenssamfunnet nå en del om hva som skal til for å hindre at temperaturen «legger på seg». Vår kjennskap til forholdet mellom CO2 i atmosfæren og temperaturøkning gjør at vi også kan føre ekte klimabudsjett. 

I bunnen ligger et godt etablert regnestykke: CO2 + atmosfæren = temperaturøkning. Likt et kaloriregnskap der vi anslår at et overskudd på 7000 kcal utgjør én kilo vektøkning, har FNs klimapanel (IPCC) anslått at om vi forbrenner over 1000 milliarder tonn karbon fra vi begynte med sånt, fører det til to graders temperaturøkning. Dykker vi litt dypere i det budsjettet, finner vi tall vi alle kan og må forholde oss til. Selv om julebordsesongen er i gang her til lands, må vi nok anse den som over på verdensbasis. Du kan fortsatt spise litt kake, men må følge litt med på livreima også. 

Slik vekta kan svinge selv når du teller kalorier, svinger også mange av målene vi bruker for å forstå klimaet. Likevel er vi rimeligvis sikre på i hvilken grad total mengde karbonforbrenning gir temperaturøkning. Derfor mener mange at et endelig budsjett over mengden karbon vi rimelig kan sies å kunne bruke, er den beste og mest konkrete måten å forholde oss til påvirkningen vår på. Merk at dette tallet angir gigatonn karbon (GtC), som omdannes til gigatonn CO2 (GtCO2) med omtrent 3,6-gangeren. 

Før vi går videre, litt sannsynlighetsregning. Som en knagg: Husk at dataguru Nate Silver rett før valget i USA anslo at Hillary Clinton hadde 71 prosent sjanse for å vinne. I AR5-rapporten til IPCC har de laget scenarioer hvor de angir sannsynligheten for at ulike mengder utslipp har en gitt konsekvens. De 1000 GtC (giga er tusen millioner tonn) jeg nevnte øverst gir oss bare to tredels sjanse til å unngå to graders oppvarming. En tredels sjanse for å feile er ganske høyt, så vi burde kanskje skjerpe inn mer for å ha litt å gå på også. 

Vi har altså hatt mulighet til å forbrenne 1000 Gt karbon, ifølge IPCC. De regner fra den industrielle revolusjon, altså fra 1870. På 141 år, altså frem til 2011, slapp vi ut litt over halvparten av det. Puh, tenker man kanskje da. Bare halvveis på 150 år! Men akk. Siden vi stadig bruker mer, ligger vi an til å ha brukt opp resten (485 Gt) på bare 13 år, gitt at dagens forbruksnivå vedvarer. Det betyr at vi må nå nullutslippssamfunnet før barna som blir født i dag går ut av ungdomsskolen. Dagens karbonreservene som er klare til uthenting er forresten på 1549 GtC. 

Hvis vi tar utgangspunkt i karbonbudsjettet på 485 GtC og regner om til CO2, utgjør det omtrent 1000 GtCO2. Deler vi CO2-budsjettet på alle verdens borgere, har vi 143 tonn CO2 til hver. Gjennomsnittsnordmannen slipper ut omtrent ti tonn CO2 i året. Riktignok er verdenssnittet for personlige utslipp nærmere seks tonn. Men det er ikke mye å gå på selv om det er ujevnt fordelt. Strategien Norge fører i dag er som å prøve å få 1300 kalorier til å vare hele dagen, mens vi fortsatt spiser bacon og brownies til frokost. 

På den lyse siden kan du gjøre ditt uten at det krever all verdens. Med hverdagstiltak som å fokusere på reiser, shopping og matvaner kan du redusere dine personlige utslipp betraktelig. I NRK-serien «Live redder verden litt» reduserer Live Nelvik sitt utslipp fra 19 til 8,5 tonn per år med hverdagsgrep, selv om noen er litt kronglete. Gjennom å heve stemmen for klimaet i arbeid, privatliv og sivilsamfunn kan du også bidra til større endringer. Klimasaken er altfor viktig til å overlates til kranglende politikere og miljøorganisasjoner alene. Nå har du et budsjett. Bruk det.

2 comments:

  1. Marit, it's nice that you've started blogging but try to use English more often then not!! It'll help to spread your voice and be heard far and wide!!

    ReplyDelete
  2. I am really impressed with your blog though I understand english is not your 1st language I must commend the good job you are doing services writing has very good tips for non english writers

    ReplyDelete