Søk i bloggen

Friday, October 14, 2016

Tilbake til naturen

Denne spalten sto på trykk i Klassekampen 5.8.16, under vignetten Naturligvis.



Tilbake til naturen

Miljøkampen foregår ikke bare i naturen. Den utkjempes også teknologisk. 


I juni var jeg i bryllup. Vielsen fant sted i Botanisk hage på Tøyen, og festen ved Akerselva. Men da de nygifte skulle rulle fra seremoni til sydende fest, var det ikke i en gammel Bentley eller en cabriolet. Nei, de hadde lånt en farkost fra Oslo Transportsykkel. Bruden satt i den digre kassa foran styret, og brudgommen tråkket. Bak dem skrallet hermetikkboksene da de gled gjennom Sofienbergparken. 

Miljøbevisste hippier har vi hatt lenge her i landet, men dette var slettes ikke noe hippiebryllup. Mange av gjestene hang også med i sykkelkortesjen. Bordkortene var festet i søte små krukker med humlevennlige blomsterfrø man kunne ta med hjem, og i en av talene ble det sagt at dette sannelig var en stor vår for brudgommen, som både fikk giftet seg med den beste, og endelig fikk ha bier i byen, i samme sesong. 

Joda, dette paret er kanskje ekstra miljøinteresserte. De to miljøtiltakene nevnt over er begge skritt tilbake mot litt enklere tider: mer natur i byen, og å sykle i steden for å kjøre. Men også teknologi  bidro til å redusere festens fotavtrykk. Invitasjonene gikk ut på e-post, og internettbaserte ønskelister skulle hindre bomkjøp av gaver. 

I disse dager er et fokus på natur og miljø mye mer enn å være naturinteresert eller drømmen om et småbruk. I tillegg til flere grønne opplevelser i hverdagen, omfavner mange moderne miljøbevisste folk også teknologiske muligheter til å bøte på klimaendringene og tenke helhetlig om kloden vår. 

Å lese bøkene sine på Kindle i steden for på papir er på sett og vis et miljøtiltak. Det samme er digitalisering av offentlige tjenester, og effektivisering gjennom mange arbeidsrettede apper. Et eksempel er postens rutebok som ifølge DN sparer posten for 50 millioner kroner i året, og miljøet for 13 millioner utskrifter. Online-møter kan spare oss for mange reiser. Internett og digital kommunikasjon gjør det også mulig at flere eier mindre, siden man kan dele på biler, verktøy og hageutstyr gjennom lokale deleordninger som nå er lette å koordinere. (Men strømforbruket til alle serverne dette krever må også med i regnestykket.)

Teknologi og vitenskap har også bidratt til å skape nye materialer som er lettere nedbrytbare og mer energieffektive. Materialer som er like sterke, men lettere, sparer transportenergi. Og vår kunnskap om planter har ført til påfunn som aeroponics, hvor man dyrker planter uten jord, i flere etasjer. Det gir tilgang på grønt i vanskelig dyrkbare områder, sparer vann, og er arealeffektivt.

All kunnskapen vi har samlet opp mens vi har jobbet på fabrikker, brukt datamaskiner og bygget nye maskiner og verktøy har også gjort sitt for å ta oss med tilbake til landlig idyll. For ekte gammeldags småproduksjon var slett ikke så flott. Da merkevaren /Wonder Bread/ kom på markedet i 1921 var det faktisk et vidunder. Før fabrikkbrødet kom, bragte lokale variasjoner med seg varierende kvalitet, usikre hygieniske forhold, og manglende kontroll over kornparasitter. Med standardiseringen fra fabrikken kunne du være helt sikker på nøyaktig hva som var i brødet ditt, i motsetning til brødet fra lokale bakere som varierte med kornsekk og hvem som var på jobb den dagen. Den samme nyvinningen var noe av det som gjorde McDonald’s til en suksess. Overalt på kloden kunne du få det samme, kjente, trygge og sikre. 

Tankegangen er nesten motsatt nå. Nå fnyser vi av det ensartede brødet, og holder vår steinovnsbakte surdeig av lokalmøllet spelt tett til brystet, for den vet vi i det minste hva det er i! Men sannsynligvis ville vi ikke kunnet glede oss over det uten at vi først hadde lært litt om standardisering av produksjon, hygiene på kjøkkenet, og effektiv distribusjon. Nå som vi har det på plass, kan vi trygt spise setterrømme fra fotturen til Renndølsetra i Innerdalen, for kvalitet og forpakning er like god som i butikken.

Med moderne teknologi og nyvunnen kunnskap dukker det opp nye måter å være miljøvennlig på.


Jeg skal ikke påstå at teknologi kan løse alle miljøproblemene våre, i hvertfall ikke i dag. Vi er nødt til å fire på noen krav og bære de reelle kostnadene av levesettet vårt selv. Teknologi kan slett ikke løse alt. Men på veien må vi bruke alle hjelpemidler vi har, og teknologi er ett av dem. 

1 comment:

  1. I am very affected together with your journal although I perceive english isn't your first language i have to commend the great job you're doing services writing has superb tips for non english writers

    ReplyDelete