Søk i bloggen

Saturday, October 17, 2015

Rosinen i laksepølsa

Denne teksten sto på trykk som Fokus-kommentar i Klassekampen 17.10.15. 



Ekspert er ikke en beskyttet tittel. Husk på det når du leser avisa.

I mandagens Aftenposten ble Niels Christian Geelmuyden sitert på følgende påstand: «Det er ingen som forteller folk at når laksen har spist det samme som gris i ti år, blir den gradvis en gris. (...) Laksen har blitt pølse.» Men ordtaket «Du er hva du spiser» ignorerer innsikter fra fysiologi, anatomi, genetikk, ernæring, kjemi og sikkert mange flere fagfelt. Alt som er levende og grønt på kloden spiser i hovedsak det samme, solskinn og vann, og er likevel ikke blitt samme vesen.

Geelmuyden er den siste og mest høylytte av en serie selvproklamerte eksperter som egentlig bare er eksperter i skrekk og gru og ikke i fakta. Mandag kom boka «Sannheten i glasset» på Cappelen Damm, etter den likelydende titulerte «Sannheten på bordet» fra 2013. Hans prosjekt er å formidle at myndighetene ikke passer på oss, og at vi selv må passe oss for det vi spiser. Hvorfor skal vi høre på denne mannen? Kan hvem som helst kalle seg ekspert?

Ja, man kan nesten det. Sosiologer har lenge diskutert hva som gjør en ekspert, og har ofte fokusert på at så lenge mange nok bruker ordet om noen, ja, så er de vel det da. Heldigvis finnes det dissenser: Vitenskapssosiolog Harry Collins har blant annet skrevet boka «Are We All Scientific Experts Now?», og på tross av hva Geelmuyden nok vil at du skal tro, er svaret han kommer frem til «Nei, slett ikke.» Det holder ikke å ha lest masse, hvis du har lest R, T og X, uten A, B og C.

Geelmuydens påstander spenner fra det føre-var-forsiktige til det riv-ut-øynene-riv ruskende gale. Han henviser til enkeltstudier blant kilovis av andre, og han påstår ting uten kontekst, som med kontekst ikke får deg til å rynke på nesen det grann.

Har du noen gang satt tennene i et eplefrø? Det smaker fryktelig bittert. Det inneholder faktisk spor av cyanid, og eplet har vokst slik i årtusener nettopp for at du ikke skal spise kjernen, men legge den fra deg på veien, hvor den kanskje kan få vokse opp til å bli et nytt tre. Men frukten er god og søt og saftig, nettopp så du skal gå på epleslang og ta med frukten videre. Dosen i frø et er likevel lav nok til at det er helt greit å spise et eple med kjerne og hus. I kroppen din er det nemlig ikke slik at gift er gift er gift. Alt avhenger av dose. Vann kan være giftig for kroppen din om du drikker for mye. Naturlig betyr ikke trygt.

Når vi dyrker matvarer i industrialiserte samfunn sprøyter vi ofte med pesticider (pest-drepere), så ikke andre vesener skal spise opp maten vår og den ikke skal bli infisert av skadelige organismer. Vi bruker altså stoffer som er trygge for oss i bruksdosene for å beskytte oss mot farligere saker. Slike avveininger er helt utenfor Geelmuydens idéverden. At det sprøytes med stoffer som kan være giftige slik eplekjerner kan være det, er i hans verden grunn til å slutte å spise epler.

Man bør ha et grunnleggende innsikt i forskningen for å forstå studiene Geelmuyden baserer seg på. Når man ser oppsiktsvekkende påstander må man sikre at man har nok forståelse til å vite hvordan påstanden passer inn i konteksten. Dessverre er det mange for tiden som ramser opp påstander uten å forstå det nyanserende grunnlaget.


Rosinen i den villedende pølsa Geelmuyden prøver å servere oss, er at vi nå kan ha en samtale om ekspertise, om hvorvidt tilliten vi har til kunnskaps- og forvaltningsinstitusjoner er velfundert og om hvordan man burde vurdere beslutninger man skal ta om livet sitt. Men sant å si foretrekker jeg rosiner uten slike mikkmakk-pølser servert av kokker med så rotete kjøkken.

9 comments:

  1. Artikkelen begår en grov feil som kalles "ad hominem". Ad hominem, vil si å angripe personen og ikke argumentene. Ekspertise er heller ingen sannhetskilde for alt vi skal tro på.

    Philip Tetlock har registrert titusentalls ekspertvurderinger på politiske saker siden 80-tallet. Datamaterialet hans viser at disse vurderingene ikke er bedre enn å kaste mynt og krone. Eksperter er overhodet ikke treffsikre.

    Det er derfor du heller burde vurdere Geelmuydens fakta og argumenter, enn å skrive et langt innlegg hvor du prøver å diskreditere Geelmuydens ekspertise.

    ReplyDelete
    Replies
    1. This comment has been removed by the author.

      Delete
    2. Tetlocks forsking er spennende, men ikke relevant her. Han studerer prediksjon av fremtidige hendelser ingen politikk, økonomi, kultur osv, og viser at eksperter stort sett er dårlige til å spå fremtiden. Denne saken handler om eksisterende saksforhold, ikke prediksjon. Eksperter ER gode på fakta, logikk, og fag.

      Delete
  2. Artikkelen angriper Geelmuydens påstander. Rart du ikke ser det. Han er ikke noen autoritet på dette feltet og bruker Fearmongring som virkemiddel. AftenPosten har vært mikrofonstativ for tøvet hans. Geelmuyden omtale journalisten som sin gode venn, jada ... Men for all del frykt selger. Hold pusten, for mye luft er som sagt skadelig ...

    ReplyDelete
    Replies
    1. Ja, artikkelen inneholder noen halvhjertede forsøk på å angripe påstandene hans. De fleste av avsnittene går på Geelmuyden sin bakgrunn, noe som er irrelevant.

      Hvis man fjerner alle angrepene på Geelmuyden sin karakter, står man igjen med 2 av 8 avsnitt.

      Delete
    2. Meningen var at kommentaren både skulle angripe faktapåstandene og angripe selvproklamerte eksperter av samme årsak som du henviser til over: Å kalles en ekspert gir dessverre ikke trygghet om personens kompetanse.

      Geelmuyden er denne ukens iterasjon av ekspert-problemet i mediene. Jeg mente altså både å angripe Geelmuydens påstander, og å gjøre ham til eksempel for ekspertise-problemet som du selv legger frem.

      Jeg er uenig i at dette er et Ad Hominem-angrep. Jeg henviser ikke til noen irrelevante karakteristikker eller noe om Geelmuydens bakgrunn. Jeg henviser til at han tar feil ved å korrigere noen av feilene hans, og ved å underbygge at han ikke har godt grunnlag for påstandene sine -- noe som fører til at de er gale.

      Delete
    3. Godt svart. Jeg forsto det også slik, og ikke som et angrep på Geemuyden - selv om et slikt innlegg nødvendigvis må bli et slags angrep på ham i tillegg til hans til tider riv ruskende gale påstander.

      Delete
  3. Innlegget åpner med å gjengi 'eksperten's utsagn at "når laksen har spist det samme som gris i ti år, blir den gradvis en gris". Dette er helt galt. Å påpeke det er ikke å ta mannen i stedet for argumentet. Dersom det hadde vært riktig skulle både laksen og grisen blitt grønnsaker av å spise så mye soya. Ingen som skjønner det grunnleggende om fordøyelsesprosesser kunne for alvor hevde noe slik.

    ReplyDelete
    Replies
    1. Griser er åpenbart brukt fordi de er ekle, svinete dyr. Grønnsakslaks høres bare sunt ut, og vil virke mot sin hensikt i Geelmuydens propaganda. Vi skal føle oss som skitne og grisete svin, ikke salat-glade vegetarer.

      Delete