Søk i bloggen

Wednesday, August 19, 2015

Realfag i sekken



Denne teksten sto på trykk på side 2 i Klassekampen 19.08.15, under vignetten Fokus. 


Denne uken legger regjeringen frem sin realfagsstrategi, og Dagsrevyen meldte på søndag at Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil ha mer realfag i barnehagene. Det er et viktig forslag, men det må gjøres på rett måte. Det er ikke faktaene som må på bordet i barnehagen, det er vitenskap som del av kulturen. Naturfag må inn i allmenndannelsen.

Når barnehagens verdigrunnlag gjøres rede for i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2011), uttrykkes mange av opplysningstidsverdiene: «Menneskelig likeverd, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse og solidaritet er sentrale samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg, danning, lek og læring i barnehagen.» (s. 11). En påfallende mangel er en henvisning til rasjonalitet og vitenskapelig tenkning.

Der fagområdene som skal dekkes i barnehagen legges frem, står det blant annet i seksjonen for realfag at «Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. (…) I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen» (s. 44). At vitenskapelighet er en god måte å tilegne seg kunnskap på, kommer ikke frem. Det gjør heller ikke det faktum at man kan ha egne meninger, men ikke egne fakta.

I møte med vaksinefornektere, klimaendringsfornektere og en blomstrende alternativbransje, ser vi hvordan vitenskap som metode forkastes av den ene og den andre. Vitenskapen er bare en mening blant mange, påstås det. Men det er den jo faktisk ikke. Vitenskapelighet er en verdi, på linje med demokrati og menneskerettigheter, i tillegg til en metode som bringer oss gode svar. Som samfunn kan vi velge å lene oss på det objektive, rasjonelle og pålitelige, eller vi kan velge at hver har sin egen sannhet.

Vitenskapelighet er allerede en av verdiene vi tufter samfunnet på. Samfunnsdebatten preges av datadrevne analyser om alt fra effekten av sosiale intervensjoner til lovgivning om prostitusjon. Vi plasserer enorme ressurser i forskning. Norsk industri er tuftet på realfagskunnskap og det tilstrebes fornuftig forvaltning av våre ressurser.

På Dagsrevyen så vi en kunnskapsminister i labfrakk helle natron i en flaske eddik, og øynene til både Isaksen og barna ble store da det veltet opp en skumvulkan. Men dette er bare en liten flik av det som er vitenskap. Et overdrevent fokus på laboratoriet som vitenskapens arena undergraver vitenskapelighet som mål for all vår kunnskapsproduksjon, vår samfunnsdebatt, og vår higen etter en felles objektiv virkelighet borgerne kan ha glede av.

Alle trenger ikke å kunne gjøre vitenskapelig baserte vurderinger selv i møte med helsetilbud, ekspertråd og utredninger. For mange av oss vil det holde lenge å få gode råd av fagpersonell, enten det er en rørlegger, en lege, eller en vitenskapelig komité. Men da må tilliten til den faglig baserte ekspertisen være der. Blant flere tiltak for å bedre realfagskompetansen må vi bygge et samfunn som verdsetter vitenskap uten at alle må forstå hver nyanse.

Det er flott at naturfag kobles til glede og undring for barn. Men vitenskap og rasjonalitet er grunnleggende verdier i vårt samfunn. De bør fremmes som kulturelle verdier, blant de andre opplysningsverdiene vi lener oss på: menneskeverd, individuell frihet og toleranse. Uten vitenskap og rasjonalitet blir den samlingen en relativiserende suppe.


12 comments:

  1. Så enig! Det er ikke riktig at denne oppgaven kun skal forvaltes av naturfaglærere (som i varierende grad forstår hva vitenskapelig metode er) i grunnskole og på vgs.

    ReplyDelete
  2. Så enig! Det er ikke riktig at denne oppgaven kun skal forvaltes av naturfaglærere (som i varierende grad forstår hva vitenskapelig metode er) i grunnskole og på vgs.

    ReplyDelete
  3. Mye i alternativ bransjen som er pro vitenskap , det er mest her i Norge at den mest ihuga ekstreme vitenskapstilhengere kaller alle for antivitenskapere etc vist de ikke er enige med dem eller har samme verdensbilde , synd for dem.

    Det meste som er i barnehgane har mye innen vitenskapen i seg , naturen , været , matematikk , kreative utrykk etc. Bare fordi man ikke bruker ordet vitenskap så betyr det ikke at det ikke blir brukt.

    Så er det også viktig og la barna få finne ut ting selv , undring og kreativitet er viktig , derfor må mann passe seg for og ikke begrense barna og si at sånt går ikke fordi vitenskapen sier at det er umulig , her skal man trå forsiktig.

    ReplyDelete
  4. Mye i alternativ bransjen som er pro vitenskap , det er mest her i Norge at den mest ihuga ekstreme vitenskapstilhengere kaller alle for antivitenskapere etc vist de ikke er enige med dem eller har samme verdensbilde , synd for dem.

    Det meste som er i barnehgane har mye innen vitenskapen i seg , naturen , været , matematikk , kreative utrykk etc. Bare fordi man ikke bruker ordet vitenskap så betyr det ikke at det ikke blir brukt.

    Så er det også viktig og la barna få finne ut ting selv , undring og kreativitet er viktig , derfor må mann passe seg for og ikke begrense barna og si at sånt går ikke fordi vitenskapen sier at det er umulig , her skal man trå forsiktig.

    ReplyDelete
  5. Først: Flott artikkel :-) Den peker ut svakheter som bør rettes opp.

    Videre: Det er først og fremst alternativbransjen som setter grenser. Vitenskapen er åpen, den sier aldri at noe er en endelig sannhet (med unntak av matematikk kanskje og med rette).

    Innen vitenskapen så slutter fakta og kunnskap å være fakta og kunnskap dersom det kommer motstridende "bevis" frem. En egenskap alternativbransjen ikke har. Newtons lover f.eks har et gyldighetsområde (som omfatter det meste vi har erfaring med). Før 1905 var de vel nærmest absolutte, men så kom relativitetsteorien (som gjennom 100år har bestått alle prøver) og endret verdensbildet.

    Å være "ihuga ekstrem vitenskapstilhenger" er ikke et kjent begrep, men de jeg kjenner som kanskje skulle passe i en slik kategori er de som alltid er åpne for at den kunnskapen de har ikke er absolutt. Vitenskapen har ikke umulig med i språket sitt.

    Kreativitet: Er ikke å blande farger eller bruke syltetøy på leverpostei..

    ReplyDelete
    Replies
    1. Så klart er vitenskapen åpen , den er også neutral...det er bare vi mennesker som lukker ut muligheter. Så det finnes både de i alternativ bransjen og i de vitenskapelige miljøer som setter grenser , jeg liker ikke og dele folk i grupper egentlig , siden det finnes "råtne" epler i hvert et tre , men jeg synes nok at de fanatiske som støtter den "etablerte" vitenskapen er meget lukket...mer så enn alternativ bransjen.

      Kna anbefalle denne videoen ( eni det er ikke en kilde , men noen gode poenger )
      https://www.youtube.com/watch?v=JKHUaNAxsTg

      Angående kreativitet så skyter du deg selv i foten vist du sier altenrative setter grenser , det er mye kreativitet man kan gjøre med farger , syltetøy og leverpostei , for eksempel : la leverposteien ligge i kjøleskapet så får barna se prossesen den går gjennom over tid, fra mitt stå sted så handler kreativitet mye om at man kan utrette mye med få materlialer , så med syltetøy og farger kan man utrette mye med barn , tror nok du undervurderer hva barn kan gjøre og utelukker muligheter hva kreativitet handler kan vær.

      Delete
    2. Noen skriveleif der ser jeg ;) beklager.

      Delete
  6. Er ikke dette en agenda for å få barna til å slutte å stille kritiske spørsmål, eller å lære dem til bare å stille de "riktige" spørsmål?

    ReplyDelete
    Replies
    1. Nysgjerrighet er en grunnleggende byggesten i vitenskap også, og i vitenskapen er det alltid rom for å stille spørsmål. Det som er viktig er heller å sikre at flere blir lært opp i vitenskapelig tankegang så nysgjerrigheten får fruktbare utfall i voksen alder. Og selvfølgelig må man alltid stille kritiske spørsmål! Det er jo også noe av det vitenskapen baserer seg i.

      Litt om barns iboende forskerspirer her: http://galileospendulum.org/2012/11/15/children-are-not-natural-scientists/

      Delete
  7. This comment has been removed by the author.

    ReplyDelete
  8. "Vitenskap":
    “It is simply no longer possible to believe much of the clinical research that is published, or to rely on the judgment of trusted physicians or authoritative medical guidelines. I take no pleasure in this conclusion, which I reached slowly and reluctantly over my two decades as an editor of The New England Journal of Medicine.” (Dr. Marcia Angell)

    ReplyDelete
    Replies
    1. Det er viktige innsikter du henviser til, Mindano. Men vitenskapen er fortsatt den beste metoden vi har for å skape fremgang og nettopp slike innsikter som metoden nå har gitt oss om seg selv.

      Har du forslag til andre måter å finne ut av verden på?

      Jeg tror også at dersom vi snakker om vitenskapelighet som verdi litt oftere, vil vitenskapen bli mer synlig for oss, og vi kan diskutere dens svakheter på en bedre måte enn vi har klart hittil.

      Delete