Søk i bloggen

Tuesday, March 24, 2009

La oss se om vi kan forstå hvorfor dette ikke er riktig

Dagbladet.no rapporterer i dag om en barneskole i Arendal hvor en lærer la ut et innlegg som prøver å stille tvil om evolusjonslæren, Big Bang, og geologi. For de av oss som har fulgt kampen i USA, så er dette ganske kjente argumenter. Og de er feil.

Innlegget er nå fjernet fra skolens blogg, men dagbladet.no gjengir det.

Dagbladets artikkel gjør en ganske god jobb med å få samlet de motstridende synspunktene, med utsagn fra skepsis.no og forskning.no. Derimot så tenkte jeg at vi kunne ha et lite naturfagsoppfriskningskurs her, og se litt på hvorfor argumentene ikke holder mål. Se om du får flashbacks til naturfagstimene i ungdomsskolen nå - dette er faktisk ganske elementære saker.

Dette er bare uttrekk fra artikkelen, som en eksersis til leseren så kan man lese den selv og se hvor mange feil man finner. Det gis tre hovedargumenter i innlegget, som jeg skal illustrere problemene med.

På søndager på NRK TV har det gått en flott og interessant serie om planeten vår, men på mange områder blir historien framstilt på en useriøs måte. Vi får servert rene fantasier fra forskjellige vitenskapsmenn. Når vi ikke får høre hva som er fakta og hva som er teori mister programmet sin troverdighet. Det samme skjer med vitenskaplige uttalelser i skolens lærebøker.

Her kommer den første feilen: Feilaktig bruk av ordet 'teori'. På vanlig norsk dagligtale så betyr teori en gjetning, en følelse, med litt kunnskap og erfaring bak seg. På "forskersk" så betyr ordet teori en overordnet forklaring som for tiden er den beste vi har, som kan gjøre forutsigninger, og som ikke har blitt vist feil. En teori er robust og forklarende. Teori er ikke motstridende med "fakta." Teori ER fakta. Det ville vært mye bedre med ordet "hypotese", men i forskningssammenheng så har selv ordet hypotese en sterkere "riktighetsgrad" enn dagligtale-ordet "teori".


Argument 1:
The big bang kan ingen bevise, men dette er en fantasi eller en teori som en del forskere har fordi de ser at materien beveger seg ut fra et sentrum. Dermed er det ikke riktig å si at verden begynte med "The big bang", men at vi har en teori om dette.

Unntatt igjen feilaktig bruk av ordet 'teori', så er Big Bang-teorien faktisk ganske robust den også. Edwin Hubble etablerte at universet utvider seg, så da er det bare å spole tiden tilbake til t=0 så vil alt være knast sammen i et enkelt punkt. Det var slik teorien begynte (mens den enda bare var en hypotese.) Tallet 14.7 milliarder år kommer fra at det er observert objekter som er 14.7 milliarder lysår unna oss. Etterpå så har Big-Bang-teorien fått masse bevis som bekrefter den, som f.eks den kosmiske bakgrunnsstrålingen. (Det er forøvrig denne som gjør at du får snø på TV'en når du ikke får signal)

men nå er det en australsk forskergruppe som mener de kan bevise at lyshastigheten har vært større tidligere, og dersom dette er riktig,
Inntil de kan bevise dette, og samtidig omskrive hver eneste fysikklærebok i verden, så skal dette tas som søppel. Alle våre eksperimenter både viser og beror på at lyshastigheten er den samme, har alltid vært den samme, og vil alltid være den samme.
Tingen er dette: Det er ingen ting galt med ideer som denne. Men inntil de kan bevise det, så kan vi ikke bruke det i noen argumenter eller hypoteser. Einstein selv ville blitt rørt til tårer om noen hadde klart å motbevise teoriene hans. Men forskning krever beviser. Beviser som kan reproduseres og som har blitt sjekket for feil av resten av forskningssamfunnet. Det er slik man sørger for at feil blir luket vekk. Når disse forskerne har fått til bevisene sine, så kan vi se på dette igjen.


Videre til evolusjonsteorien:

Charles Darwin hadde svært begrenset vitenskaplig materiale tilgjenglig da han framsatte evolusjonsteorien. Ikke kjente han til mutasjoner, gener, DNA eller kromosomer. Ut fra sine funn, framsatte han en teori som verden tok i mot med åpne armer, for endelig kunne folk forstå på en enkel måte, hvordan verden var blitt til.

Først, Darwin sa ingen ting om hvordan verden hadde blitt til, eller hvordan liv selv oppsto. Og det er forsåvidt riktig at han ikke visste om mutasjoner, gener, DNA og andre mekanikker for evolusjon. Derimot så trengte han ikke det. Hans hypotese om at under et gitt forhold så vil dyr være egnet til å leve under de forholdene, og de som ikke er det dør ut, er så simpel som den behøver å være. Han behøver ikke vite hvordan det skjer, bare at det skjer.
Det som er imponerende, er at når DNA ble oppdaget, så innså man at "Hey, dette passer perfekt inn i teorien til Darwin, den hadde rett om ting den ikke visste om på forhånd." Det styrker en teori betraktelig.

Et annet eksempel: Tyngdekraft er fremdeles et stort mysterium for fysikere. Helt hvordan det virker er vi enda ikke sikre på. Men det behøver vi ikke (for nå) for vi vet at den virker, og den virker hver gang. Det er nok, det. Hvis man kan forklare hvordan så er det et stort pluss, men det viktigste som forskningen bryr seg om er å beskrive hva som skjer. Og evolusjonsteorien kan brukes til å lage ganske mange spådommer som ved undersøkelse har vist seg å være riktige.


Vi har flere millioner funn av fossiler, og disse fossilene viser rundt 300 000 forskjellige arter. Alle disse fossilene er kjente organismer. De viser ingen mellomformer som det burde være mange av dersom Darwins lære var riktig.
Utvikling stopper aldri. La meg bruke store bokstaver for et poeng som går over de flestes hoder: ALLE FORMER ER MELLOMFORMER. Det er en kontinuerlig prosess. Hver gang vi finner et nytt fossil, så blir det to nye hull for mellomformer, en på "hver side" av det i artstreet. Hvis to arter likner på hverandre, så kan de anses som mellomformer av hverandre.

I tillegg så oppdages det stadig fossiler som ville passet inn i kravet for mellomfossil. Det mest kjente eksempelet som ble nylig oppdaget: Tiktaalik, en "fisk med ben".


Forskeren og biokjemikeren Mikael Behe sier at hver levende celle har en svært komplisert programmering i DNA-dobbeltmolekylet slik at det er usannsynelig at det har blitt til ved en tilfeldighet. Dersom dette har skjedd ved en tilfeldighet, er det like sannsynelig at rekkefølgen av bokstaver i et leksikon er blitt til ved en tilfeldighet.

Jeg hadde tenkt at mitt første innlegg på denne bloggen skulle være om sannsynligheter og tilfeldigheter. Det kommer senere. For nå så vil jeg bare si at det behøver ikke være svært usannsynlig at det har blitt til ved en tilfeldighet. Evolusjon virker inkrementelt, så den beholder det som virker bra. Hvis man skal rulle 1,000 terninger og få 6 på alle sammen, så kan det ta en stund. Men hvis man har regelen som sier at 'Alle 6'ere som lander ved siden av en annen 6'er kan holdes', så vil det ikke ta så veldig mange tusen terningkast før man har resultatet man vil ha. Dette er ikke de ti tusen apekattene som hamrer på skrivemaskiner i det håp om å gjengi Shakespeare, dette er ti tusen apekatter med en veldig god redaktør som plukker og beholder de bitene de fikk riktig.

Videre til geologi:
Problemet er at vitenskapen har ikke noe redskap som kan måle tid unntatt C14 datering.
Dette er rett og slett feil. C14-datering er bare en av mange målemetoder som vitenskapen bruker til å datere ting. I artikkelen sin så siterer han Wikipedia for C14, men hvis han hadde lest den overordnete artikkelen så ville det vært gitt ganske mange andre eksempler på datering som brukes til daglig. Uranium-bly datering har en feilmargin på 2-4% opp til 4,5 milliarder år, så den kan brukes til å ganske nøyaktig slå tidspunkter helt tilbake til jordens dannelse. Robidium-strontium datering har en litt høyere feilmargin men skal visstnok klare å måle helt ned til 50 milliarder år. Men jeg behøver ikke sitte her og ramse opp dateringsmåter, det er nok å vite at det finnes ganske mange fler metoder enn bare C14-datering.

Som hjemmelekse til neste gang så kan leseren google Michael Behe som ble nevnt i innlegget på skolens blogg, og prøve å finne ut hva dette sier om resten av innlegget. I tillegg så kan man tenke over hvorfor en lærer ikke bør sitere Wikipedia.

4 comments:

  1. Meget bra! Men denne biten: "Alle disse fossilene er kjente organismer. " er jo også direkte feil! Han som skrev artikkelen er hjertelig velkommen til å finne en kjent variant av en slik en: http://paws.wcu.edu/dperlmutr/Opabinia.JPG (med mindre alle fossiler er kjente organismer fordi alle fossiler blir beskrevet....)

    ReplyDelete
  2. Forskning.nos dekning av samme sak er selvfølgelig bedre, inkluderer også svar fra vår egen Glenn-Peter Sætre mot hver av lærerens punkter.

    http://www.forskning.no/artikler/2009/mars/215183

    ReplyDelete
  3. Mente bare bedre enn dagbladet-artikkelen, Bendiks svar er jo helt topp.

    ReplyDelete